Hva??? I ustand?

"Æ kan itj tru de" tenker jeg, når jeg står på butikken. Brødskjæremaskina er i ustand! Hva skal jeg gjøre? Skal jeg legge tilbake alt jeg har i vogna å gå på en av de andre butikkene, tenker jeg først? (Har jo 4 forskjellige dagligvarebutikker å velge mellom i en radius på 150 meter). Men så må jeg jo bare si til meg selv, jeg har jo fortsatt brødkniv, og hvis jeg prøver, klarer jeg nok å skjære opp brødet selv! Det er UTROLIG hvor fort man blir "avhengig" av alle disse duppedittene du ikke viste at du trengte og nesten ikke viste hva var for ett par år tilbake!

Det er som med mobiltelefon. Forleden kjørte jeg oppdatering på min nye fancy telefon Sony Ericson x10i. Dette resulterte i at de fleste telefonnummerene mine forsvant.. Jippi... NOT! Og jeg som for 18-20 år siden kunne telefonnummeret til alle mine venner, besteforeldre, tanter, naboer osv sto der på bar bakke. Jeg kan mitt eget nummer, gubbens nummer, guttungens nummer og nødnummerene 110,112 og 113. Men dette var vel ikke noen nødsituasjon, selv om det føltes sånn for meg, så det var nok ingen vits i å ringe 113 heller. Da står jeg her da, med en heller slank telefonbok og angrer dypt og hellig på at jeg ikke har skrevet ned alle på papir - eller i en liten sort bok - som i goooode gamle dager!
Så da jeg skulle ringe Broder'n i går for å høre om skyss til RBK-kampen måtte jeg slå opp på Opplysning 1890 og søke etter nummeret - til min egen og eneste bror! Oh - the shame!

Jeg tror alle disse duppedittene og dingsebomsene vi blir utstyrt med etter hvert vil gjøre oss ekstremt dumme, glemsom og apatiske. Så det blir vel som i noen av framtidsfilmene fra Hollywood, robotene og maskinene overtar verden, og vi blir deres usle slaver!

Over og ut, fra meg og hjernen min!