Vel, som blogger er jeg elendig, jeg har bare ikke ork, finner ikke tid, er for lite kreativ innimellom til å kunne fylle sider hver dag, hver uke eller måned for den saks skyld... Meeeen, jeg får da "ånden" over meg innimellom.
Vel, det er vel ganske klart at det ikke er "ånden" som har vært over meg nå, men gubben min - siden det romstreres og turnes i magehulen min. *knis*
I november ventes familiens siste (og da tror jeg virkelig det blir den siste!!!) tilskudd, han som går under navnet "lillebror". Om han noen gang vil få ett annet navn er usikkert, men tiden vil vise!
Både Leah og Rune gleder seg stort til å bli storesøsken (igjen for Rune's del, men det virker som om det er mere stas denne gangen - begynner å bli stor gutt - 10 år og greier).
Leah gleder seg til å holde babyen og kose, mens Rune vil trille, stelle og dulle! Det kan jeg like!
Rune er jo også fullstendig klar over hvordan disse babyene blir laget, og det synes han er litt ekkelt. "Æ hørt når baby'n vart laga æ sju" sa han her en dag etter han fikk vite at det var en baby på vei. "Du sa sånn: mmmm, jaaaa, åååh..." *RØDME*
Da måtte jeg svare med at hvis han hørte sånne lyder, hadde han vært for lenge våken, og at da måtte han bare lukke døra si godt, stikke fingrene i ørene og krype under dyna!
En stund etter denne episoden sa han også at det måtte da være unødvendig å fortsatt holde på sånn, når det allerede var en baby der inne :P Fiiiint det... *lol*
Ellers er det ferie, og det er jaggu godt. Jeg har jo hatt ferie noen uker, og Leah og Rune har trampa hjem sammen med meg noen uker før pappa'n endelig fikk ferie også. Vi har vel gått hverandre litt på nervene, for å si det sånn - jeg trøtt og uggen, hun temperamentsfull, egenrødig, småfrekk og trassig! Jippi... NOT! Men heldigvis er noen dager bedre enn andre, og da er hun den skjønneste i verden :D
Det blir å dra til Osen noen dager først nå, før vi avslutter med to uker i Alanya, Tyrkia. Regnvær avløst av storm og kulde har bare fått meg så "sur" at vi bestilte tur for ett par uker siden for oss alle 4. Plana var egentlig at jeg og gubben skulle dra på kjæreste-ferie ei uke, siden vi hadde 10 års bryllupsdag og greier, men så ble det familietur igjen i stede. Vi får ta det igjen når vi har 20 års bryllupsdag ;)
Nå skal jeg pakke bag'en, og se om jeg finner igjen gubben min på tur utover. Han heiv seg nemlig på sykkelen for å sykle til Osen - 17 mil! Han får 3 timers forsprang - etter eget ønske - så får vi se hvilken tilstand han er i når vi tar han igjen :D Imponert over stå-på vilja til kjæresten min... Hadde jeg bare hatt en brøkdel av energien og tålmoda!
Vel, sånn er det. Kanskje jeg blogger igjen i morra, neste måned eller neste år. Tiden vil vise!
Ja, jeg bestemte meg for at det var verdt å prøve noe nytt.
Jeg fant ei annonse i Adresseavisa om en ernæringsfysiolog som søkte 6 mennesker til å delta i ett prosjekt/forsøk/forskning i forhold til vekt, kosthold, oppfølging og å krympe i cm! Å jeg følte med som den PERFEKTE forsøkskanin, og en skikkelig nøtt å knekke, og melde meg på.
Jeg var den eneste av over 300 stykker som ble plukket ut bare pga mailen jeg skrev! Så jeg er med!
Hun spurte med om når jeg ville starte, og jeg sa; Samme det, bare ikke en mandag - alt jeg har startet en mandag har gått i grus før helga samme uke. Så vi ble enig om å starte en tirsdag.
Så nå, i skrivende stund, har jeg vært med i "prosjektet" i en uke, og det går faktisk veldig bra. Eneste jeg sliter med er et syyyykt sjokoladesug... Sjokolade er min største last... Elsker det... Å klarer stort sett ikke å gå en hel dag uten. Men jeg har styrt meg denne uka, men har spist litt 86% kakao-sjokolade når suget har vært for påtrengende. Blir så urolig i kropp og sinn - og det er vel sånn når man prøver å slutte med noe, uansett hva det er? Sjokolade er min narkotika!
I dag skal jeg på min første oppfølgingssamtale, så de skal bli spennende!
Må vel hiv i mæ en rættelig omelett eller nå før æ fyk...
Skal på butikken også, og da LØNNER det seg å være mett!!!
"Æ kan itj tru de" tenker jeg, når jeg står på butikken. Brødskjæremaskina er i ustand! Hva skal jeg gjøre? Skal jeg legge tilbake alt jeg har i vogna å gå på en av de andre butikkene, tenker jeg først? (Har jo 4 forskjellige dagligvarebutikker å velge mellom i en radius på 150 meter). Men så må jeg jo bare si til meg selv, jeg har jo fortsatt brødkniv, og hvis jeg prøver, klarer jeg nok å skjære opp brødet selv! Det er UTROLIG hvor fort man blir "avhengig" av alle disse duppedittene du ikke viste at du trengte og nesten ikke viste hva var for ett par år tilbake!
Jeg tror alle disse duppedittene og dingsebomsene vi blir utstyrt med etter hvert vil gjøre oss ekstremt dumme, glemsom og apatiske. Så det blir vel som i noen av framtidsfilmene fra Hollywood, robotene og maskinene overtar verden, og vi blir deres usle slaver!
Svart å kvitt gull te Trondheim by!
I dag har jeg vært på Lerkendal med min kjære sønn og Broder'n.
Det var arti. Resultatet ble 2-2 mot Aalesund, og ikke noe sånn super kamp, men stemninga va elektrisk, vi sto å hoppa og sang sammen med Kjernen, fikk sett lage vårres ta nok ett seriemesterskap. I snødrevet! Det snødde virkelig mye, og ble kjølig utover kvelden, så til tross for to sett ullundertøy, vinterbukse, jakke, 2 skjerf, lue og votter er jeg fortsatt kald! Brrrrrrrrr... Jeg hater virkelig å fryse så forferdelig.
Årets julegaveønsker til ALLE: Jeg ønsker meg godt ullundertøy, eller sydenferie! Så det så!
Ellers har det vært ei god helg med familien. På lørdag var vi til byen en tur på formiddagen. Kjæresten tok med seg barna på kino og så "Emil i Lønneberget", mens mor svidde en del hundrelapper på shopping! Etter kinoen spiste vi på Burgerking (jada, det er usunt, men det skjer ikke så ofte), før vi måtte spurte til bussen. Litjpia klarte å basje rett før vi skulle gå til bussen, så da måtte vi skifte først - derfor måtte vi spurte.
På ettermiddagen kom pappa'n min på besøk for å være over noen dagen, så da fikk mor og far dratt på kino og sett Jackass3D, og så var vi ute og "pilset" litt etterpå. Såååå godt! Traff på litt kjente og mindre kjente, og noen man kanskje skulle ønske man ikke kjente, men... Nattbussen hjem med gode venner, naboer, overstadig berusa mann i 40-åra som spydde, slesk 55-åring som prøvde seg på små-ripsa... Som vanlig da...
Nå må jeg dra det iskalde legemeet mitt i dusjen og prøve å finne igjen varmen!
Linda has left the cyberspace...
I dag har vi bakt pepperkaker. Ja, jeg vet det er lenge til jul, men det er greit å finne den "ultimate" pepperkakeoppskrifta, så man får gode pepperkaker! Dessuten er det både gøy og godt å gjøre ting sammen med hele familien! Og, jeg tror jeg har funnet en god oppskrift, synes de ble knall!
Oppskrifta finnes her : http://www.brodogkorn.no/oppskrifter/pepperkakedeig/
Far og sønn i huset fikk lyst til å lage pepperkakeborg i stede for hus i år, så da tror jeg mor velger å trekke seg litt tilbake å la dette bli guttas prosjekt! Mor skal uansett bake mye til jul... Sjakkruter er et must, og i fjor laget jeg noen deilige chilli- og valnøttkjeks! NAM! Oppskrifta til dem fant jeg også på nett: http://www.dinmat.no/Finn-oppskrifter/Oppskrifter/Br%C3%B8d,-bakst-og-kaker/Kaker/N%C3%B8ttekaker/Valn%C3%B8ttmarengs-med-m%C3%B8rk-sjokolade-og-chili
I dag var det 3.dje dag på rad at jeg gikk meg en liten tur etter å ha levert snuppa i bhg. Runden tar bare 25 minutter, men det er da en start for en rusten, utrent og vanskelig kropp. I dag var gubbeluren med, koselig å gå sammen med noen, og til uka får jeg kanskje dratt med meg en nabo eller 2? Klapper meg selv på skuldra og synes jeg har vært ganske flink!
I morra vet jeg ikke helt hva som skjer, men vi blir vel å finne på noe. Muligheter for svømmehall, tur med pølsegrilling eller noe annen aktivitet. Pappa/bestefar/svigerfar kommer inn til byen, så da får mor og far dratt på kino for å se Jackass 3D! De bli bra. Kanskje vi bli å gå ut å ta en øl etterpå - ikke hver dag vi har barnevakt, for å si det sånn! Må utnyttes i fulle magadrag!
Da er jeg ferdig med å kjøre oppdatering på Sony Ericson Xperia'n min, så da må jeg vel lære meg alt på nytt og sette opp alt på nytt - igjen! Husket i allefall å ta backup denne gangen!
Hasta La Vista!
Nakkekoteletter, brokoli, poteter og brun saus.
Ikke så kjempespennende, men godt ble det, og mett ble jeg også!
Jeg blir god og mett av en kotelett, 1 potet og ett par kvaster brokoli, så operasjonen min virker litt enda. Før ville jeg ha spist to koteletter, 3 poteter... Minst!
Det er nå 5 år siden jeg tok GBP (Gastric By-Pass), og tåler alt for mye søtt og godt, og i overkant for mye mat. Jeg er operert i magen, og ikke hodet, derfor gjør jeg som jeg gjør og velger som jeg velger. Hodet er ikke lett og bli klok på... Eller i...
Det er vel egentlig ikke på mangel på kunskap som er problemet. Etter bortimot 20 år "på slanker'n" VET jeg hva som er bra for kroppen min. Men det står å faller på utførelsen. Mat, følelser og en lite samarbeidsvillig kropp har gjor sitt til at alt er bare virr-varr, både i hodet og kroppen.
Det er ikke viljen heller, jeg ønsker jo å bli sunn og få bedre helse - jeg ønsker ikke å sabotere for meg selv! Men jeg gjør det, gang på gang, dag etter dag. Jeg kan prøve å gjøre grep, men angsten for å mislykkes IGJEN er stor, så da slår jeg det bare fra meg med en gang, før noen vet at jeg prøver, så jeg skal slippe å stå til rett for hvorfor jeg har mislyktes enda en gang. Hvis jeg nå skal prøve på noe, så blir det i det skjulte, så jeg skal slippe rettergangen om jeg skulle mislykkes. Men de e vondt å mislykkes, selv om det er bare jeg som vet...
Jeg begynner å ta innover meg at dette må bare ta den tida det tar, det finnes ingen "slank i morgen" pille.
Men noen ganger føles det urettferdig. Jeg var på god vei, i en god "steam", lykkelig uvitende om skruballene livet ville skyte mot meg. Så, som lyn fra klar himmel ble livet mitt snudd på hodet, ting som var helt utenfor min kontroll, som jeg ikke kunne avverge, som gjorde meg frustrert, sint, utrolig lei meg og usikker slo ned i meg. Jeg hadde ingen annen kjent måte å døyve smertene på enn å spise - akkurat som jeg taklet vonde ting før GBP. Og så blir jeg så opptatt av å ta vare på alle rundt meg, å være sikker på at de har det godt, å så glemmer jeg meg selv oppi alt. Jeg blir siste-pri...
Dette vil jeg snu nå. Det har pågått for lenge. 3 år! Det er MITT liv, jeg må ta grep. Jeg skal finne meg en "pratedoktor" for å få rydda litt i toppetasjen, bevege kroppen min, selv om det går utover tida jeg har med familien min. Familien min vil nok nyte godt av det i det lange løp om jeg bruker litt tid på meg selv og tar vare på både psyken og kroppen.
Jeg må bare bli like god til å snakke med folk som jeg er til å "skrive av" meg ting...
Men jeg er redd for å såre de jeg elsker mest, redd for å støte fra meg de få vennene jeg har...
Jeg elsker min lille familie, og ønsker at de skal få oppleve en glad, frisk og energisk Linda!
Jeg må gjøre det til min oppgave å prøve å finne tilbake til kreativiteten, energien, gleden, spontaniteten, vennskap, "lettlivat"-heta. Jeg må bli mer gla' i meg selv igjen!
Wow, der fikk jeg tømt meg litt, og det føles litt godt! Ha en fortsatt god torsdagskveld.
Blogging, er det noe for meg? Kanskje? Tiden vil vise.
Vel, jeg her ikke tenkt å bruke bloggen her til å diskutere verdensproblemer. Jeg har den holdningen at man først må løse de nærmeste problemene før man beveger seg ut i verden. Å da må jeg koste for egen dør først, sjøl om jeg har mest lyst til å hive meg på den kosten å fly avgårde - til syden kanskje?
Nå har det seg sånn at de fleste problemer blir med i bagasjen, så hvis man nå skal dra, bør man kanskje pakke lett!?
Vel, vi får se hvordan dette går. Pliktene kaller - middagen lager seg ikke selv!
